Ideen til at vi skulle få oss et lite kryp inn fikk jeg ved et besøk i Drøbak båtforening. Dette var på høsten 1977. De hadde i forbindelse med havnen et lite hus inneholdende et lite tekjøkken og en salong hvor medlemmene kunne stikke innom å slå av en prat. Noe i likhet med hva Stathelle har.
Lite ante jeg den gang at min ide skulle ende opp med et så prektig klubbhus som vi har i dag. Men veien var lang og til tider tung og strevsom.

Vel hjemme igjen begynte jeg på egen hånd og undersøke de muligheter vi hadde her i byen som kunne egne seg for oss.
De steder jeg forhørte meg om var den gamle bua på Langøya og kontoret som Ivar Hansen hadde brukt nede i Kongshavn.
Også leiligheten på St.Helena var inne i bilde, men ingen ting av dette lot seg ordne for oss. Den eneste mulighet jeg da så var å finne en egnet tomt, men heller ikke det var lett.
Jeg viste imidlertid at i forbindelse med reguleringen av Stoa til småbåthavn var det blant annet satt av en liten tomt til klubbhus eller lignende. Så på et styremøte 21/9-1978 lanserte jeg mine fantasier for styret og dette vakte gehør hos samtlige.
Vi satte da i gang og fikk mer eller mindre lovnad av Asbjørn Høye om tomt på Stoa. Tanken var fortsatt et lite krypinn som vi mente var overkommelig rent økonomisk.

På medlemsmøte i oktober så lanserte vi ideen for medlemmene . Den ble meget godt mottatt for det kom frem mange gode ideer. Men den utslags givende ideen kom fra Odd Iver Bjerkøen som sa: "Skal vi bygge noe hus må det bli så stort at det kan romme et flertall av våre medlemmer og ikke bare en håndfull".
Allerede på neste medlemsmøte en måned etterpå fikk styre fullmakt til å arbeide videre med saken. Vi tok igjen kontakt med havnevesen om tomten på Stoa og deres utsagn var så positivt at vi snarest fikk Per Pedersen (Pellan) til å tegne et utkast.
Disse tegningen ble fremlagt på vårt første medlemsmøte i 1979. Tegningene ble aksepter, men det ble en heftig diskusjon om størrelsen og hvorfor huset skulle bygges på Stoa. Stoa var så langt unna at enkelte mente folk i Vaterland ikke ville få den fulle utnyttelse av huset.

Huset måtte imidlertid bygges på Stoa for andre tomter var det ikke mulig å finne. Alle var enige om at et klubbhus skulle vi ha, så styret kunne bare arbeide videre. Allerede på årsmøte 2/2-1979 ble byggekomiteen valgt og den besto av Tomas Johansen - Per Pedersen og undertegnede. Arbeidet kom godt i gang i komiteen og planene ble fremlagt på et medlemsmøte i mai 1979, men medlemmene krevde at vi måtte utrede mer konkrete planer og spesielt var man opptatt av eierforholdene til huset, og ikke minst prisen.

I juni skjedde imidlertid ting som forandret tingene voldsomt. Vi hadde for oss at huset skulle bygges etter vanlig husbyggemetoder, men under et styremøte i Kongshavn, kommer Inge Jensen forbi og han fortalte oss at dersom det var ønskelig, kunne vi få kjøpt noen av arbeidsbrakkene på Rafnes. Dette var jo interessant og vi ble enige om at Pellan og jeg skulle dra opp til Rafnes og snakke med anleggsleder Gerhardsen om priser etc.

Vi så på brakkene som alle var i meget god stand, men det manglet en del utstyr i flere av dem som var blitt stjålet. Gerhardsen tilbydde oss 5 stk. til en pris av kr.23.000 pr. stk. for brakker med alt utstyr på plass. Det som manglet kunne vi bare supplere opp fra de andre brakkene. Vi hadde på det tidspunkt til disposisjon kr.40.000 så jeg sier at vi dessverre ikke kunne akseptere den prisen og sier til Pellan at vi kan bare reise hjem igjen. Men da bryter Gerhardsen meg av og spør "hvor mange penger har dere da ? Vi har kun 40.000 svarte jeg. Etter en liten tenkepause kommer det fra Gerhardsen " Ja, så til helvete ta de da, men skal dere være sikre på at de ikke blir fullstendig robbet må dere hente dem ganske raskt". Vi kunne selvfølgelig ikke binde oss til kjøpet der og da, men lovet å komme tilbake når vi hadde drøftet dette i vårt styre.

Vel tilbake i havna og litt drøfting frem og tilbake ble vi enige om at vi skulle kjøpe brakkene. Dette kjøpet skulle selvfølgelig vært fremlagt for medlemmene, men vi fant at tiden ble for knapp og p.g.a. ferien var det lite trolig at vi fikk sammenkalt til et ekstraordinært medlemsmøte så tett opp under St.Hans
Vi ringer så til Gerhardsen og akseptere kjøpet. Etter møte dro Jens Iver, Per Karlsen og jeg opp for å ta brakkene i nærmere øyesyn og vi var enige om at de så meget bra ut. Nå måtte Pellan se på tegningene igjen, men det utvendig utseende beholdt vi.
Klargjøring av tomta var også et problem og derfor hadde Leif og jeg et møte med Høye for å drøfte dette. Et møte som for oss falt meget gunstig ut.

Den 6/8-1979 var vi kommet meget langt i arbeide, men da det var oppstått en del kritikk, måtte vi innkalle til ekstra medlemsmøte. Kritikken gikk på at det var galt å legge huset til Stoaområde. På dette møte redegjorde jeg for samtale med Høye og refererte til et brev fra samme hvor man ba om at det ble satt opp en bindende avtale om klubbhuset i trå med vår tidligere samtale. Uka etter møtte hele stryet (Roald, Jonny, Jens Iver, Odd Roald og Leif) formann i Havnestyret Dahl Thommesen og Høye, og avtalen vi hadde kommet fram til med Høye ble banket.
(LES AVTALEN)

Nå var tomtespørsmålet i orden og brakkene var kommet på plass på parkeringsområde og arbeide med riving innvendig var startet opp. Men vi kunne ikke foreta oss noe med tomta før den endelig godkjennelse fra kommunen forelå. Og det drøyde, for naboene hadde klaget over at bygget, som var plassert i nord-syd retning, ville ta bort all utsikt til sundet og dessuten var det altfor høyt. Først i mai 1980 var alle formaliteter i orden, og Thomas og Willy kunne sette i gang med å sprenge ut tomten.

I den lange vente tiden på klarsignal hadde vi imidlertid ikke ligget på latsiden, for planer om utseende og innhold var diskutert og dessuten var vi blitt nødt til å legge huset østvendt. Dette for å imøtekomme naboene. Brakkene hadde 15 mann gjord klare for flytting. Thomas og Villy gjorde en glimrende innsats og det tok ikke lang tid før vi kunne sette brakkene på murene. De var selvfølgelig ikke alene om muringen, men under deres ledelse gikk det greit unna . Brakkene kom på plass og ble boltet sammen i gulv og topp.

Nå begynte mora for alvor, moro i den forstand at pengene begynte å slippe opp og vi måtte se oss etter alle muligheter for å skaffe tilveie de nødvendigste ting.
Vi måtte ha ansvarshavende for rørlegger opplegget (Kjell Halvorsen)
Og det elektriske anlegget (Villys Elektro)
Innvendig Kledning: (Anker Silvika) Odd Roald.
Baren: Odd Roald og undertegnede.
Utsmykking: (Øyvind Sorter)
Takplater: Leif og Roald.
Kjøkken utstyr: (Anders Førli).
Møbler: (Alle medlemmer).

Da brakkene vel var kommet på plass virket det veldig dumt med flatt tak og vi bestemte oss derfor at vi skulle bygge saltak. Dette førte til at vi fikk en ny omgang med naboer og bygningsråd og fylkesmann. Til slutt gikk det i orden og vi fikk tillatelse til saltak med 15 graders vinkel. Takstolene skulle vi snekre sammen selv og vi fikk en snekker til å tegne dem.
Etter tegningene snekret vi sammen en prototyp, men da den var ferdig sier Arnfinn Teie : Men herregud gutter, denne er jo feil konstruert, sperrestøttene er jo satt den fordømte veien. På'n igjen. To lag gikk så i gang med spikring mens Arnfinn sto ved sagen. Det gikk konkurranse i dette arbeide og jeg mener å huske at vi brukte ca.5 minutter på hver sperre.

På medlemsmøte i september 1980 satte vi opp arbeidslister for dugnadsgjengene og for å stimulere til dugnad, utstedet vi andelsbevis hvor vi satte at 1 time var lik kr.25.- og for hver 10 time ble beviset utstedt på kr. 250.-
Meningen var også at når økonomien igjen ble god så skulle vi trekke ut X antall bevis. Dette ble også etter en tid gjort, men førte til at de som ble trukket ut, alle som en, gav pengene tilbake til foreningen.

Som tidligere sakt så var økonomien blitt slunken og vi tydde derfor til en utlodning som innbrakte kr.20.000. Vi søkte havnestyret om et ytterligere bidrag på kr.25.000 , men vi fikk bare 15.000.
Dette var ikke nok så vi måtte ta opp et lån i Bamble og Langesund Sp.bank på kr.40.000 . Selv med kommunen som garantist og med velsignelse av fylkesmannen, måtte hele styret undertegne i banken.

Arbeidet med huset pågikk hele høsten og vinteren 1980/81 og de fleste i styret var til stedet nesten hver eneste dag, og det som var å løse av forenings-saker for styret, ble løst der og da. Men likevel fikk vi kritikk for at det var for lite offisielle styremøter. Imidlertid gikk medlemsmøtene etter de oppsatte planer.

Vårt første styremøte i eget hus ble holdt 17/2-1981 og det første medlemsmøte 27/3-1981.
Den offisielle åpning av huset var l.mai 1981. Da var det åpent hus med kaffe og kaker på formiddagen og om kvelden kl-18.00 var det offisiell åpning ved Havnefogden (Høye ) og vi hadde også besøk av formann Eliassen fra KNMF.
Om kvelden hadde vi fest på Halen. Vi hadde nedlagt 3.992 dugnadstimer til en verdi av kr.85.000 fordelt på 51 mann.
Huset hadde kostet oss totalt kr. 165.800.- og gjelden var på kr.12.000 (som forøvrig ble nedbetalt samme år.)

I 1986 ble huset utvidet mot Sundet, riktignok med en del dugnad til grunnmurene, men ellers ble arbeidet satt bort, til en kostnad av ca. kr.110.000.- , ved hjelp av banklån.
Etter at bygget var ferdig, satt man igjen med en bankgjeld på ca. kr.40.000.-



Langesund 2/5-2003.    Roald Amundsen